Jeg konstanterer at vi kun klarte uavgjort mot Borgen i onsdagens kamp. I fare for å skrive meg ut av laget, avstår jeg fra å kommentere selve kampen.
Kanskje coach Solberg kan lage et kampreferat?
Kampfakta:
Soon - Borgen 6 - 6 (0-2, 5-1, 1-3)
1-2 Hans Petter (Frode)
2-3 Fredrik
3-3 Carsten
4-3 Frode
5-3 Hans Petter (Håvard)
6-5 Per (Fredrik)
torsdag 16. desember 2010
onsdag 15. desember 2010
Nå må kjerringa reises
Sesongen som begynte med en grei seier har tatt de unge menn fra badebyen ut på skuffelse etter skuffelse. Nå er det på høy tid at kjerringa reises. Solberg tenker nytt og vi får håpe det er noe i det Nils Kjær nevnte i sin tid:
"Det er den som farer vill som finner de nye veier."
Borgen kommer på besøk i Grevlinghallen onsdag kveld. Til tross for at laget ligger sist og ikke har maktet å sanke et eneste poeng hittil i år, har mange av tapene deres vært knepne. Like vel, dette er en kamp vi skal, bør og må vinne.
Følgende spillere har meldt sin ankomst:
Andreas Øwre
Roger Sæther
Per Gunnar Toftner
Rolf Harlad Solberg
Carsten Syvertsen
Frode Martinsen
Pär Fridén
Owe Lindén
Fredrik Holst
Sindre Sekkelsten
Hans Petter Kleven
Thomas Hebæk
Følgende spiller har meldt avbud:
"Det er den som farer vill som finner de nye veier."
Borgen kommer på besøk i Grevlinghallen onsdag kveld. Til tross for at laget ligger sist og ikke har maktet å sanke et eneste poeng hittil i år, har mange av tapene deres vært knepne. Like vel, dette er en kamp vi skal, bør og må vinne.
Følgende spillere har meldt sin ankomst:
Andreas Øwre
Roger Sæther
Per Gunnar Toftner
Rolf Harlad Solberg
Carsten Syvertsen
Frode Martinsen
Pär Fridén
Owe Lindén
Fredrik Holst
Sindre Sekkelsten
Hans Petter Kleven
Thomas Hebæk
Følgende spiller har meldt avbud:
mandag 13. desember 2010
Skøyteis og smårips
Tja. Sitter her på en mandag og skal forsøke å komme med noe smart å si om lørdagens kamp. Det starter jo oppskriftsmessig med at det i løpet av natten kom regn, som frøys til is litt utpå morgenkvisten, som igjen førte til at alt - absolutt alt - så ut som det var blitt glassert i sukkerlake da vi skulle avsted.
Det tok 30 minutter å få bilen kjørbar. Og da vi først kom oss på veien skjønte vi jo at dette kom til å bli interessant. Intet mindre enn 3 ulykker mellom Vestby og Sarpsborg førte til at samtlige spillere ble minst en halvtime forsinket. (Legger vi da til at vi aldri klarer å komme den lille halvtimen før kampstart uansett så skjønner jo alle hvor landet ligger...)
Vel, vi må starte sier dommeren. Ja, sier vi men vi har tre mann som kommer om to-tre minutter kan vi vente.
Nei, sier dommeren.
Så da starter vi med fire utespillere og en keeper som har fått varma opp med seks skudd på seg. Fredrik, Hans Petter, Sindre og Roffe har en oppgave. Vinne ballen, og holde på den til vi får på flere spillere.
Droppen tapes, og etter 50 sekunder stod det 1-0. Utspilt av lynkjappe unggutter, og vi får selvfølgelig en knallstart på kampen.
Så får vi ei lompe som jeg klarer å fomle i mål. FY FAEN! (Jeg disser aldri en keeper etter at jeg sjøl fikk smaken på livet som sisteskanse.)
Ok, så kommer Per inn, Truls er med og Frode er også klar. Likevel blir det 2-0 etter klassisk tellefeil.
Frode kommer inn og limer'n i kassa med første slag! 2-1, og vi er i alle fall med.
Så dømmer dommeren frislag til G19-barna fordi en av bekkene våre er litt for voksen i behandlingen av guttungen (jeg er ikke sikker på om Roffe så barnet engang). Og hva skjer? Vi står og ser på, meg sjøl inkludert, mens deres spiller legger ballen ned og setter den i åpent mål.
Så da var det klart for dagens dommerleksjon:
Lettere forundret Sonskeeper: HÆ!!!
Dommer: Når jeg har blåst skal frislaget tas med en gang.
Hoppende forbanna Sonskeeper: I svarte hælvete, vi blir jo faen meg blåst av for sånt i hver kamp. Alle står jo og venter på at du skal blåse igang kampen.
Dommer: Ja, men sånn er det, jeg skjønner at du blir frustrert over sånne mål:
Relativt klin forbanna Sonskeeper: Da får dere faen meg bestemme dere for hvordan dere skal blåse da. Detter faen meg helt lattis og så inkonsekvent at...
Dommer: Ta det som læring.
Sur målvakt: Læring meg langt opp bak suspen...(mumler og setter seg i buret og sier DUST inni seg mange ganger.)
Det blir 4-1 og 5-1, før vi klarer å sette 5-2. Trenden fra kampen mot Råde fortsetter. Det er i stanga, i nettveggen, bom på åpen kasse. Samt et og annet mønsterangrep som gir meg håpet på at dette kan gå.
Martin og Håvard kommer også med etter første periode, og de klarer i alle fall å holde samme tempo som pubbisgjengen fra Glommas bredd. Men fart er en ting, disse gutta har jo holdt på med innebandy siden de var småtasser med revehale på syklene sine. Teknisk ligger de tre år foran våre unggutter, men SLAPP AV, gutta våre kommer garantert til å bli gode.
Så er vi vel oppe i 6-3, før småripsa fra Særp kjører rundt med oss litt og går opp til 7-3, det blir 7-4, så 8-4 og så 9-4. Da våkner vi og setter 3 kasser på rappen. 9-7 og unggutta får seg en støkk.
Og det som var suksessoppskriften burde vi jo da fortsette med:
Selv om vi spiller mot smågutter og juniorer betyr det ikke at vi ikke skal være like fysiske som mot andre lag. Men av uforståelige grunner gir vi fra oss initativet og det renner inn bakover.
Sjøl var jeg rusten i mål, gjorde fire tabber som ga fire mål. Men jeg hadde noen gode redninger også da...
Vi taper til slutt 15 - 8 etter at lufta går ut av oss de siste tre minuttene. Det er jo ikke bra å slippe inn 3 mål på tampen, selv om vi veit at vi har tapt...
Ingen var spesielt bedre enn andre denne kampen. Vi er i en slags utviklingsfase, og må vel innse at vi for tiden har en oppgave fremover: Og det er å spille som et lag som utnytter styrkene våre og minimerer svakhetene.
Vi kan ikke spille possession-orientert innebandy når motstanderne er overlegne i både fart og teknikk. Vi må spille "rett på kassa", fysisk og med flere mann i forsvar mot denne typen motstandere. Om vi så har 4 mann i forsvar og med en mann i "fiskeposisjon" så er det på foretrekke framfor endeløse "tellefeil", plasseringsmisforståelser og 2-minutters ruller som ikke ender med annet enn at vi blir pressa til å gjøre feil og slepper inn pissemål.
Om noen skal ha honnør etter denne kampen så er det alle gutta, likevel vil jeg sende en hyggelig hilsen til "Zorroprinsen" på Sarpsborg: 9-5 scoringa var det klasse over.
Vi syns forøvrig at det må være mulig å være fleksibel i forhold til kampstart, når det er "force - majeure" tilstander på veiene i Østfold.
Oppsummering
Kampen: terningkast 3
Son: terningkast 2
Sarpsborg G19: terningkast 4
Dommere: terningkast 3
Publikum: terningkast 4 (siden de klappa da jeg redda en trippelsjanse)
Værgudene: terningkast 1
Vår beste spiller: Hans Petter Kleven
Det tok 30 minutter å få bilen kjørbar. Og da vi først kom oss på veien skjønte vi jo at dette kom til å bli interessant. Intet mindre enn 3 ulykker mellom Vestby og Sarpsborg førte til at samtlige spillere ble minst en halvtime forsinket. (Legger vi da til at vi aldri klarer å komme den lille halvtimen før kampstart uansett så skjønner jo alle hvor landet ligger...)
Vel, vi må starte sier dommeren. Ja, sier vi men vi har tre mann som kommer om to-tre minutter kan vi vente.
Nei, sier dommeren.
Så da starter vi med fire utespillere og en keeper som har fått varma opp med seks skudd på seg. Fredrik, Hans Petter, Sindre og Roffe har en oppgave. Vinne ballen, og holde på den til vi får på flere spillere.
Droppen tapes, og etter 50 sekunder stod det 1-0. Utspilt av lynkjappe unggutter, og vi får selvfølgelig en knallstart på kampen.
Så får vi ei lompe som jeg klarer å fomle i mål. FY FAEN! (Jeg disser aldri en keeper etter at jeg sjøl fikk smaken på livet som sisteskanse.)
Ok, så kommer Per inn, Truls er med og Frode er også klar. Likevel blir det 2-0 etter klassisk tellefeil.
Frode kommer inn og limer'n i kassa med første slag! 2-1, og vi er i alle fall med.
Så dømmer dommeren frislag til G19-barna fordi en av bekkene våre er litt for voksen i behandlingen av guttungen (jeg er ikke sikker på om Roffe så barnet engang). Og hva skjer? Vi står og ser på, meg sjøl inkludert, mens deres spiller legger ballen ned og setter den i åpent mål.
Så da var det klart for dagens dommerleksjon:
Lettere forundret Sonskeeper: HÆ!!!
Dommer: Når jeg har blåst skal frislaget tas med en gang.
Hoppende forbanna Sonskeeper: I svarte hælvete, vi blir jo faen meg blåst av for sånt i hver kamp. Alle står jo og venter på at du skal blåse igang kampen.
Dommer: Ja, men sånn er det, jeg skjønner at du blir frustrert over sånne mål:
Relativt klin forbanna Sonskeeper: Da får dere faen meg bestemme dere for hvordan dere skal blåse da. Detter faen meg helt lattis og så inkonsekvent at...
Dommer: Ta det som læring.
Sur målvakt: Læring meg langt opp bak suspen...(mumler og setter seg i buret og sier DUST inni seg mange ganger.)
Det blir 4-1 og 5-1, før vi klarer å sette 5-2. Trenden fra kampen mot Råde fortsetter. Det er i stanga, i nettveggen, bom på åpen kasse. Samt et og annet mønsterangrep som gir meg håpet på at dette kan gå.
Martin og Håvard kommer også med etter første periode, og de klarer i alle fall å holde samme tempo som pubbisgjengen fra Glommas bredd. Men fart er en ting, disse gutta har jo holdt på med innebandy siden de var småtasser med revehale på syklene sine. Teknisk ligger de tre år foran våre unggutter, men SLAPP AV, gutta våre kommer garantert til å bli gode.
Så er vi vel oppe i 6-3, før småripsa fra Særp kjører rundt med oss litt og går opp til 7-3, det blir 7-4, så 8-4 og så 9-4. Da våkner vi og setter 3 kasser på rappen. 9-7 og unggutta får seg en støkk.
Og det som var suksessoppskriften burde vi jo da fortsette med:
Selv om vi spiller mot smågutter og juniorer betyr det ikke at vi ikke skal være like fysiske som mot andre lag. Men av uforståelige grunner gir vi fra oss initativet og det renner inn bakover.
Sjøl var jeg rusten i mål, gjorde fire tabber som ga fire mål. Men jeg hadde noen gode redninger også da...
Vi taper til slutt 15 - 8 etter at lufta går ut av oss de siste tre minuttene. Det er jo ikke bra å slippe inn 3 mål på tampen, selv om vi veit at vi har tapt...
Ingen var spesielt bedre enn andre denne kampen. Vi er i en slags utviklingsfase, og må vel innse at vi for tiden har en oppgave fremover: Og det er å spille som et lag som utnytter styrkene våre og minimerer svakhetene.
Vi kan ikke spille possession-orientert innebandy når motstanderne er overlegne i både fart og teknikk. Vi må spille "rett på kassa", fysisk og med flere mann i forsvar mot denne typen motstandere. Om vi så har 4 mann i forsvar og med en mann i "fiskeposisjon" så er det på foretrekke framfor endeløse "tellefeil", plasseringsmisforståelser og 2-minutters ruller som ikke ender med annet enn at vi blir pressa til å gjøre feil og slepper inn pissemål.
Om noen skal ha honnør etter denne kampen så er det alle gutta, likevel vil jeg sende en hyggelig hilsen til "Zorroprinsen" på Sarpsborg: 9-5 scoringa var det klasse over.
Vi syns forøvrig at det må være mulig å være fleksibel i forhold til kampstart, når det er "force - majeure" tilstander på veiene i Østfold.
Oppsummering
Kampen: terningkast 3
Son: terningkast 2
Sarpsborg G19: terningkast 4
Dommere: terningkast 3
Publikum: terningkast 4 (siden de klappa da jeg redda en trippelsjanse)
Værgudene: terningkast 1
Vår beste spiller: Hans Petter Kleven
Abonner på:
Innlegg (Atom)
