To tette og ei badehette, fjorten lange og ni lengre - sånt kaller dem tegneserie i Østfold

Vi har spilt i 15 sekunder. Greåker har nettopp vunnet ballen. To spillere kommer stormende ned på sidene, en kortvokst, tettbygget fyr kommer inn foran meg.

Senterlinja er åpen som ei låvedør, backene følger hver sin mann. Passet går i midten, og der står jo vår spiller og blokkerer, nei det gjør han ikke. Den lille tar tre steg til siden to frem og tre til den andre. Tar i mot passet. Vender og lapper til.

23 sekunder tok det for meg å slippe inn mitt første mål i en obligatorisk kamp som innebandyspiller, og det i en alder av 39 år.

Knallstart med andre ord. La meg ta deg med tilbake. Sånn ca. 60 sekunder tilbake i tid. Vi går på banen. Oppvarminga har gått bra. Beina er varme. Refleksene er trimma, hodet er klart.

Nei hodet er ikke klart: Jeg er pissredd. Puls i 180. Svetten siler, kjeften er tørr og halsen er full av wienerpølse.

Ja, wienerpølse. Onsdag er nemlig pølsedag hjemme hos oss. Jeg tok bare én jævla pølse. Det burde vel gå greit. Klokka seks, jeg mener det er to en halv time til kamp? Men neida. Pølsa har flyti til toppen. Anatomien vil det slik. Det som gir rask energi tar kroppen først, så tar den fettet.

Så de fire brødskivene gir kroppen min rask næring, espressoen jeg klinket ned halvåtte har vekket meg og den jævla pølsa fra Gilde gir meg halsbrann, og på toppen av det hele så går alt ute på banen dobbelt så fort som til vanlig - når vi trener.

Katastrofeåpning. Innøvd trekk. Hva vet vi. Gutta så ut som saltstøtter, som rundingsbøyer. Og det kommer mer. Ballen over vantet. Det har gått 1:25. Noen følger ikke med, så tar den lille spilleren fire skritt fram, tre til siden ett tilbake og FOPP!!! Det står 0-2 etter 1:38.

Marerittet er et faktum. Det var da ikke slik det skulle være. Og der framme på banen ser jeg min beste venn, han jeg har kjent lengst av alle her verden. Han står der og han ser på meg, og han skjønner at dette er ikke gøy. Tror jeg da. Liker jeg å tro.

Og så snakker de sammen. Og så går de rett i angrep. Og jaggu! 1-2 etter 1:52. Så da begynner jeg å snakke. Jeg roper. Jeg har klokketro på at jeg kan dirigere disse fem gutta utpå der:

Opp i ryggen på'n!
Inn med kølla, BLOKKÉR!!!
Tråkke, tråkke, bruk beina, bruk kroppen!
Ta ut han der, hold igjen. ROLIG!

Men noen har gitt Greåker beskjed om å bombardere debutanten i mål. Selvfølgelig gjør de det. Det er jo slik det er der ute blant rovdyra. Man går etter det svakeste leddet ikke sant? Vi hadde jo gjort det vi også.

Så de skyter, de avslører at rutine er essensielt, men av en eller annen merkelig grunn så går det bedre og bedre. Ballen er ikke min uvenn, den vil til meg og ikke inn bak meg

Vi klarer å holde dem unna til en viss grad. Og vi går til pause på 1-4. Det burde ha stått 2-2... Carsten vet hvorfor.

Den andre perioden starter som den første. Samme innøvde trekk. FOPP-FOPP! Er det mulig? Er det faen meg mulig tenker jeg inni meg. Men jeg sier det ikke. Jeg ber gutta drite i det. GÅ PÅ! GI DEM KAMP FOR FAEN!!!

Og så snur det. 1-6 blir til 4-6. Men Greåker legger inn et ekstra gir og setter inn tre til. Til pause står det 7-9. Men vi vinner perioden 4-3, og jeg har trua på at vi kan ta skalpen på de tjukke L-ene fra Glommas bredd.

Der tar jeg feil. Greåker har flere mann på benken. De har eliteserierutine, elitekeeper og spillere som kan skyte eplet av hodet på en hvilken som helst barmfager babe i bikini fra 15 meters hold.

Vel det ble 14 mål i sekken for meg - 5 mål i siste periode, der to av dem var langskudd som jeg jo har hatt som varemerke å ta... Typisk. (Men det var ikke 7 som det ble skrevet i referatet.)

Noen gode redninger var det sikkert, jeg husker ikke dem. Jeg husker de "billige" måla jeg slapp inn, og jeg husker at jeg hadde pølsesmak i kjeften hele resten av kvelden og natta.

Så hva lærte jeg?

1: Ikke pølse før kamp...
2: Ikke tro at de ikke skyter fra 15 meter, det gjør de.
3: En underdog slår alltid nedenfra og opp - det burde vi ha skjønt litt tidligere, de ville ha tøffe tak - og burde ha fått det fra første sekund.

Hva tror jeg Greåker lærte?

1: Gamle gutter kan fortsatt spille ball
2: Ingen kødder med de yngre gutta fra Strømbråten uten å få trøbbel med "Storebrødrene"
3: Ingen kamper er plankekjøring selv om man kommer fra Plankebyen