Med gladlaksene på plass i Grevlinghallen lå alt til rette for en festaften på lillelørdag. Det gikk helt på trynet og vi fikk virkelig garnet fullt. 12-4 tap mot Sarpsborg er bare å gremmes over.
Mer kommer når tårene er tørket ...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Nå må vi ikke grave oss ned. Alle lag møter før eller siden motgang og dårlige resultater.
I går var det mye stang-ut og sjansesløseri, samtidig som vi ikke henger med når Papirbønda angriper i flokk.
Jeg tror vi må jobbe mer målretta på ulike formasjoner/systemer slik at vi lettere kan justere oss i forhold til motstanderne.
Og Fredrik: Du skulle ha satt det utkastet du fikk - da hadde jeg fått målgivende, og mitt første poeng som innebandykeeper.
Følte vi gikk i tilsvarende felle som mot Oslo laget vi spilte treningskamp mot. Vi prøvde å spille mann-mann (mulig med litt slitne ben) men de løp over oss og hadde hele tiden en helt ledig mann. Vi hadde store problemer med organiseringen bakover og med det å få styrt center riktig, i hvert fall på rekka vår. Med mann-mann skal vi jo holde en mann, men ble i steden for løpende i mellom for å prøve å plukke opp folk og det så nok dumt ut og vanskelig å komme inn i kampen. I 3.periode fikk vi alle opp agressiviteten og den perioden var vel omtrent der vi bør være. Var positivt med Kai ned på backplass og Andreas gjorde et meget bra innhopp i kassa.
Personlig synes jeg det er sjansespill å stå høyt mot lag som har så raske spillere. Vi er gode på kontringer og et aggresivt soneforsvar der vi prøver å bryter og kontre synes jeg blir mer riktig. I hvert fall når vi ser vi ikke henger helt med.
Til tider kunne vi nok like gjerne sittet på tribunen sammen med Gladlaksene, for det var et par ballkunstnere fra Sarp som stod for underholdningen. Men som Andreas påpeker, så hadde vi mange sjanser, og resultatet beskriver ikke hele sannheten.
Skal jeg oppsummere litt av de inntrykkene jeg sitter igjen med, så er det ikke i spillemønsteret vi taper kampen. Det vi taper kampen på er i bl.a. følgende:
Glipp i markeringer.
Taktisk uklokskap.
10 år eldre bein enn motstanderen.
Manglende humør.
Uansett om man spiller sone eller mann-mann, så kan vi ikke glippe i markeringene slik vi gjorde i går.
Hvorfor glipper markeringer? Motstander er i overtall, vi er på hæla, vi flyr i mellom, vi er på feil side, vi ser for mye på ball, og vi kan fortsette. Mulig noen hadde tunge bein, mulig det var aldersforskjellen som var utslagsgivende. Uansett, det virker som vi har mye å hente på det taktiske i forhold til posisjonering og ikke minst de valgene hver enkelt av oss tar underveis.
I går følte jeg at HP-rekka spilte en solid kamp, og lyktes godt med sin mann-mann taktikk (ser vi bort i fra de siste 5 minuttene for da glapp det litt). Vi stod høyt, forstyrret backene og gjenvant ballen ofte høyt i banen. Offensivt spilte vi stort sett tålmodig.
Rekka til Lille juleaften slet stort i første omgang, og fra sidelinjen så dette ut til å skyldes bl.a. for stor strekk i laget. Mens Lille og Kungen forechecka høyt, ble Kjempene stående for lavt og med for stor avstand til mann. Da blir det enkelt å spille seg ut og angripe et Soon i ubalanse. Med for stor avstand, vil heller ikke et sone-forsvar forhindre oss fra å bli løpende i mellom. Cluet er at vi må bli sterkere i det kollektive. I går manglet det på samhandlingen mellom løpere og backer i Lille juleaften-rekka. I går spilte rekka med en stor porsjon utålmodighet, preget av raske avslutninger, noen blindpass og valg av vanskelige passningsalternativ. Kjempene må på sin side bli bedre på å komme opp i støtte, vise seg fram, ville ha ballen. Med involvering kommer selvtilliten. Den var dessverre borte i store perioder i går.
Det er slike ting vi må bli bedre på å gjenkjenne underveis, og ha evne til å justere. Vi bør ha en "verktøykasse" som er kjent og som vi har trent på, slik at vi har redskap til å foreta taktomslag når det butter.
fortsetter...
...fortsetter
Det være seg spillestil/formasjon (mann-mann vs. sone, høyt/lavt press, over/undertall), avstand i lagdelene (samhandling), posisjonering i forhold til motstander, blikk, samt bevisstgjøring av konsekvens for beslutningene vi tar i spillets gang.
I går spilte vi mot et ungt lag. Det merket vi. De var kjappe, vi kanskje litt tunge etter treningskampen mandag (eller rett og slett bare "gamle" til beins). Mulig dette bidro til en følelse av å måtte holde ekstra avstand til motspilleren, for å gardere oss. Her må vi også bli taktisk klokere. Igjen er samhandling nøkkelordet. Tett markering bidrar til at laget rekker hjem og danner sikring. Skjer dette i praksis, øker troen på at vi kan markere tett. Klokskapen går på å vurdere konsekvensen av å forsøke å bryte kontra følge tett kontra falle av. I går gjorde vi mange feilvurderinger i så måte.
Så var det humøret, gutter. Hvor var spillergleden i går? Vi gikk rundt å lette etter ting å sette fingeren på. Usportslige motspillere, dårlige dommere, uflaks, marginene mot oss, medspillere presterte ikke, laget fungerer ikke. Kun det siste hadde vi rett i. Laget fungerte ikke godt nok i går. Men det er vår egen skyld. I går savnet jeg noen som kan riste oss våkne, som kan vekke oss til å fokusere på det vi kan gjøre noe med, og til å minne oss på hvorfor vi spiller innebandy i en alder av 30++. Det er for å ha det gøy, er det ikke? I går kunne det vært gøy, men det blir ikke gøy når vi ser det negative i alt. Personlig hadde jeg det gøy, men det kunne vært så mye mer gøy med humøret på plass blant alle gutta. Her må vi skjerpe oss igjen. Vi må riste av oss surmulingen mot dommere, motspillere, og medspillere for den slags skyld, og finne fram til glimtet i øyet igjen. Når vi gikk inn i denne sesongen visste vi godt at lagene var bedre, at kampene ble tettere og at vi også ville tape kamper. I går tapte vi fortjent.
Det er opp til oss selv å gjøre noe med det fremover. Men dette avhenger jo til syvende og sist av hvilke ambisjoner vi har, både i treningsøyemed og i serien som sådan. Vi kan ikke hamle opp med alle hvis vi ikke er villige til å trene på det vi er mindre gode på. Treningene må i så fall endre fokus til en del med taktikk og en del med spill. Og i den tiden vi fokuserer på spill, så må denne være virkelighetsnær. Dvs, 1-2 min bytter, slik at intensiteten heves.
Det er manet om mer treningstid, men det viktigste er tross alt at vi prioriterer den treningstiden vi allerede har fått tildelt.
Dette får være mitt innspill til leder, kaptein og trener.
Minner om at julebordet i beste tradisjon er en egnet anledning til å ytre sine meninger :-)
Her vil garantert smilene være på plass hos alle gutta.
Gleder meg!
Jeg henger meg på mine gode lagkamerater;
- Få opp humøret
- Trene mer på riktige bevegelser i forhold til motstanderen.
Et lite apropo; for andre gang fikk jeg ikke målgivende notert på kampskjema - det går på humøret løs...
Jeg tror vel at det meste er sagt om denne kampen nå. La oss heve huet og se fremover. Neste kamp går på onsdag i Kongstenhallen, hva vi møter av motsnad vet vi når vi står der. Det vi vet før det er at vi må klare å legge om spillestillen/formasjonene før vi evt. blir løpt i senk av en haug med rappføtta unggutter igjen.
Det er tydelig at eliteserielagene og 1. divisjonslagene benytter 3.divisjon til matching av sine kommende talenter og til trening av gamle helter.
Her må jeg jammen si at det var mye og bra konstruktiv kritikk/info og ønsker.
Jeg deler Per sitt syn på både kamp, taktikk/manglende taktikk og synspunkter for fremtidig trening og spill.
Først vil jeg bare si at som Kaptein gjorde jeg en særdeles dårlig jobb i denne kampen. Jeg hadde ingen positive verbale innspill og klarte ikke å dra opp humøret innad i laget. Dette er noe jeg skal ta tak i fremover. Viktig å ikke grave seg ned i det negative og spesiellt ikke dommeravgjørelser. Her blir det skjerpings fra min side.
Så spillet: Vi har to rekker som til tider spiller veldig forskjellig innebandy. Det ligger ikke i et bestemt valg, men i naturen til de enkelte i hver rekke. Det ser vi også på trening når vi får spilt med tilnærmet samme rekker. Denne kampen var også et godt eksempel på dette.
Her mener jeg vi bør dyrke styrkene og svakhetene. Vi må ta dette i plenum å høre hva hver enkelt mener om hvordan vil bør spille. Kanskje en rekke skal spille høyt og en rekke spille sone med lavere press..???
På treningene bør vi tenke på dette i tilegg øve mer på overtall og undertall. Jeg mener også at vi bør ha faste rekker for undertallspill.
Vi har mye å prate om på julebordet om 1 uke, og ALT SKAL VÆRE POSITIVT!!!!
Legg inn en kommentar