Grisebank og femteplass

Sarpsborg ble for gode, eller så var vi for dårlige, eller så var det en kombinasjon at vi stilte med halve laget pluss én junior og en hjemkommen forretningsmann.

Samspillet var ikke på topp, forsvaret var til tider som ved innvasjonen i 1940 (man stod og så på tyskerne som marsjerte inn i landet) og når vi ikke setter tre-fire 100%-sjanser i første periode samtidig som vi slipper inn 7 mål blir det tungt.

Legg så til at Hebæk kinka ryggen etter tre minutter og du har oppskriften på god gammal overkjøring. Eller la oss kalle det fisting med grove arbeidshansker fulle av høvelspon.

Vi måtte gjøre noe etter 20 flaue minutter. Roger skifta og Øwre kom inn. Det ble 9 mål før vi klarte å sette vårt første. Sarpsborg hadde flere elitespillere på banen, og lekte seg til tider med oss. Etter 40 minutter stod det 13-2.

I siste periode gjorde vi det vi burde ha gjort fra start av. Vi flytta Fredrik og Vegard ned på backplass og la oss lavt. Satset på soloraid, og lot backgutta fyre ved enhver anledning. På et tidspunkt leda vi 4-1 i siste periode.

Så glipper det mot slutten og den triste fasiten ble 19-7. Med seier i denne kampen hadde vi tatt tredjeplassen og rykket opp til 2.divisjon...

Tenk litt på det når du ser over resultatene i årets sesong, og vurderer hva du skal være med på videre. Vi har en masse sultne juniorspillere som er klare for å ta steget opp sammen med oss. Men det forplikter å føre arven videre. Selvfølgelig kan vi ha vår egen lille "hæppeklubb", trene litt, spille litt kamper når det passer og ha det chill.

Men da kommer juniorene til å finne på noe annet. Den eneste måten man lærer på er jo å spille kamper. Trening er vel og bra, men den virkelige kamptreninga får man av å spille mot gode lag. Hvis vi skal ha "førsteretten" til spill på laget kommer Soon IBK til å dø sakte men sikkert.

Derfor var det herlig å se Håvard fra juniorlaget mot elitespillere i Skjeberghallen i dag. Innsats til sekser på terningen, en assist og et par meget gode skuddforsøk er mer enn godkjent.

Ut over det var det fint å se at Hjemmekjær lot jobb og seminar være nettopp det. Innebandy mot gamle lagkamerater er tusen ganger morsommere...

Sjøl så er jeg med fordi jeg liker samholdet blant gutta og lukta av gymsal, svette, litt blod og en og annen tåre.

Takk for 2009/2010-sesongen gutter - synd at vi ikke avslutta på samme måte som vi starta!